Anne-Belizama

Er du av dem som bare eeelsker å gjøre nye ting? Eller liker du best at dagene er forutsigbare og trygge? Tenker du at det å gjøre noe nytt vil gi deg ny inspirasjon og energi, eller er det en skremmende tanke å skulle prøve noe du ikke har gjort før?

Selv er jeg av dem som må forsøke nye ting – ofte. Og noen ganger går det alt for lang tid, der dagene går i den «vanlige» tralten… skjønt – hva er egentlig vanlig, når man er gründer og styrer egen hverdag med stadig nye utfordringer?

Når det så dukker opp muligheter til å gjøre noe nytt, har jeg lett for å si et stort «JA» og kaste meg ut i… noe jeg aldri har gjort før. Det å utfordre den berømmelige «komfortsonen» har blitt en «sport» for meg… Og sport var det faktisk som var sist ukes «hopp» ut av komfortsonen.

Det startet med et «nødrop» på Facebook, fra en gruppe jeg er med i – nemlig FemiRoma. De hadde to påmeldte lag til Holmenkollstafetten, men manglet deltakere til noen få etapper, bl.a. den korteste. Hvorfor ikke, tenkte jeg – jeg har jo lenge tenkt at jeg skal begynne å løpe…

Hvorfor ikke, tenkte jeg… Her med Lisbeth Lie, som jeg fikk overta pinnen fra.

Og «plutselig» skulle jeg være med å løpe, avtalt noen få dager i forveien… Nå skal det jo sies at det ikke var forventet at man skulle være noen superløper for å delta for FemiRoma. Deres hovedfokus er å få kvinner opp av sofaen og begynne å røre seg, ikke å være en gruppe for de sprekeste. Så med forespørsel om å være med for å gå, jogge, gogge eller løpe – hva kunne vel være så farlig?

Og det var det heller ikke. Jeg gjennomførte, om en ikke direkte «med glans», men jeg deltok, noe jeg aldri har gjort før. En gang for mange år siden var det meningen at jeg skulle være med, men da trakk jeg meg fordi jeg syntes at «jeg ikke var god nok» og da var jeg nok i bedre «løpe-form» enn nå.

Forskjellen på den gang og nå… er at jeg har lært meg å være litt mindre «perfekt», og jeg våger også å ta sjansen på å «dumme meg ut».

Det var en flott dag, supre løpekompiser og en topp avslutning ute på byen etterpå, der jeg ble kjent med flere supre damer 🙂 Sånn kan det gå, når man våger seg på noe man aldri har gjort før…

Da skulle man kanskje tro at jeg hadde gjort mine «nye ting» for en stund… Men, nei da – dette var helgen da jeg virkelig skulle tøye egne grenser. Og søndagen – ja du har kanskje gjettet det allerede – søndagen var dagen for å prøve å seg på golf for aller første gang.

Dypt konsentrert… og i gang med å trene på slagene. Viktig å sikte på ballen, og de fleste gangene traff jeg faktisk også 😉

Som så mange andre jeg har truffet, hadde også jeg en formening om at golf… nei DET er da ingenting å holde på med. Fra «gammelt» av var det jo noe som var forbeholdt de velstående og de fra øvre klasse, og selv om det etterhvert er blitt en folkesport, hadde jeg ikke helt skjønt hvor mye du faktisk bruker kroppen når du driver med golf…

Det ble jo langt jo… eller nesten. Men mangler fortsatt siste del av svingen…

Det var åpen dag på golfbanen rett ved kontoret denne søndagen, og flott vær, så… hvorfor ikke… sa jeg… og tok turen bort dit. Jeg er ærlig nok til å innrømme at jeg nå – fire dager etter, har glemt minst halvparten av alle «faguttrykkene» jeg lærte, men det jeg husker… er at det var overraskende gøy 🙂

Jeg, som trodde jeg ALDRI skulle prøve meg på golf… jeg ble bitt av basillen. Det er faktisk ganske så god trening. For det første så går du langt – på gresset, og det kjennes i bena. Og i tillegg er det veeeldig god bevegelse på overkroppen, selv for en nybegynner som ble anbefalt å bare ta «en halv sving»….

Etter en del prøveslag, fikk jeg prøve meg ute på banen også – hele to hull, og som toppbildet viste, fikk jeg en ganske god plassering av ballen på det første.

Men hvorfor forsøkte jeg meg egentlig på golf? Fordi jeg bestemte meg for – for noen år siden – at jeg ALDRI MER skulle være negativ til noe jeg ikke visste hva var!

Og hva legger jeg i det? Jo, at vi mennesker alt for lett sier: Nei, dette er ikke noe for meg. Eller: Nei, det der er bare tull… Er dumt… Er…
Og det UTEN at vi vet hva vi snakker om. Kan du med hånden på hjertet si at du aldri har avvist noe du ikke har satt deg inn i?

Kanskje er det din tur nå? Din tur til å prøve noe du aldri har gjort før… til å bevege deg utenfor komfortsonen… til å prøve noe du ikke vet hva er… slik at du har muligheten til å skifte mening… og faktisk få et rikere liv 🙂

Kast deg ut i noe du har lyst til! Nå. I dag. Og legg gjerne igjen en kommentar og fortell meg hva du har forsøkt deg på. I mellomtiden ønsker jeg deg en fortsatt positiv vår 🙂

Har du noen gang følt gleden ved å stå opp og sette i gang med dagens oppgaver? Har du våknet før klokken ringer og bare vært så klar for å sette i gang med dagen, at du simpelthen ikke klarer å la være å stå opp, selv om du kjenner at du egentlig ikke har sovet nok? Har du hatt så mange idéer og kreative tanker i hodet, at du etterlyser en «båndopptaker» som kan kobles rett til hjernen din, slik at du får en pause av og til?

Sånn har jeg det om dagen 🙂 Og jeg setter så utroooolig stor pris på det. «Hvorfor?», sier du kanskje. Jo, jeg setter så utrolig stor pris på det, fordi jeg ikke er vant til å ha det sånn.

I mange år nå har jeg slitt. Slitt med tunge tanker (selv om jeg har virket glad utad). Slitt med å finne meningen med livet, spesielt med mitt liv. Forsøkt å være fornuftig og gjøre «de riktige» tingene. Men riktig for hvem?

Husker også at jeg for et par år siden tenkte: «Når var det siste gangen jeg hadde en god latter?» Jeg kunne ikke huske det. Jo da, jeg lo – fordi noen forventet det. Lo «høflig» av morsomheter og i sammenhenger der andre gjorde det. Men lo jeg i glede? Nei!

Nå, derimot, kan jeg våkne om morgenen og smile og le mot dagen. Juble av glede, synge av full hals i bilen på vei til kontoret. Tøyse og le sammen med andre mennesker, og kjenne at det kommer fra en kilde av glede inni meg.

Jeg nevnte dette for Kristin Landsem – grunnlegger av Ditt GründerGeni, og en fantastisk flott person. Hun sier: «Forelsket i livet er du – og sånn skal du ha det resten av livet!»

Og jeg kjente: Ja, sånn er det! Og sånn vil jeg ha det resten av livet!
Hvordan tror du at det ville vært for deg, om du også hadde det sånn?

Hva har egentlig skjedd med meg og livet mitt?

 

Jeg begynte å blomstre – å spire – som blåveisen om våren 🙂

 

Først og fremst handler det om å slutte med å forsøke å gjøre «det riktige», dvs. slutte med å tro at jeg noen gang vil kunne gjøre alle andre fornøyd… Alle har sine meninger og ønsker, og jeg vil aldri kunne tilfredsstille alle – fordi andres meninger og ønsker spriker i alle retninger.

Da var det bare et eneste menneske jeg faktisk kunne gjøre «det riktige» for, og det var meg selv. Det har vært en prosess å finne ut hva jeg kunne «kaste» og hva jeg skulle beholde av alt jeg trodde var «meg». For det fine med å kaste noe, er jo også at det blir plass til noe nytt 🙂

Jeg «kaster» fortsatt, dvs. jeg prioriterer vekk det som ikke er viktig. På den måten får jeg tid og energi til det som er viktig – for meg. Og da får jeg også tid og energi til å være der – ekte og helt – for andre mennesker.

Det er vinn-vinn, og totalt sett får jeg gjort mer for flere, enn det jeg gjorde når jeg forsøkte å gjøre andre fornøyd. Og derfor er det jeg våkner tidlig om morgenen, selv om jeg fortsatt er et skikkelig natte-menneske (liker IKKE begrepet B-menneske, som indikerer at de som funger best utover natten, er dårligere enn de som er tidlig oppe…).

Derfor jubler jeg i glede, synger høyt i bilen, og er forelsket i livet 🙂 Og dette vil jeg dele – dele med deg. For jeg ønsker at du også skal ha det sånn 🙂

Nå var jeg av de heldige, for jeg visste hvordan jeg skulle jobbe med meg selv for å finne ut av ting. Det visste jeg først og fremst fordi jeg er utdannet som coach, og i tillegg har vært innom mange andre metoder og teknikker. Men å «se» seg selv, er ikke alltid like lett, og derfor har det tatt mer tid enn det hadde behøvd.

Så om du også vil finne ut hva som vil gjøre deg «forelsket i livet», vil jeg anbefale deg å snakke med noen som kan stille deg de rette spørsmålene, «trigge» deg og provosere deg til å bevege deg utenfor komfortsonen din. For bare på den måten vil du oppnå forandring og vekst, og komme dit at du kan si: «Jeg er forelsket i livet!»

Ta gjerne kontakt med meg, om du tror at jeg er riktig person til å hjelpe deg fremover. Og meld deg på med e-postadressen din for å motta oppdateringer fra meg. Da slipper du å gå glipp av nye blogg-innlegg, og du får også informasjon når jeg virkeliggjør noen av de idéene som «spretter frem» hos meg om dagen.

Nå skal jeg straks la kontor og administrasjon få fri noen timer, og komme meg ut på tur. Sjøen lokker, så turen går nok hit.

Ha en fortsatt nydelig søndag 🙂