Det lille kontoret – og ballongene

I forrige blogginnlegg skrev jeg om «det store kontoret», dvs. naturen, og for meg er det spesielt sjøen som gir energi. Denne gangen vil jeg skrive om «det lille kontoret», nemlig det «ordentlige» kontoret mitt. Her jeg nå sitter og skriver blogginnlegg 🙂

Klienthjørne med ballonger og maleriNå er det fredag ettermiddag, og en begivenhetsrik uke går mot slutten. Sporene etter «innvielsesfesten» på mandag på mitt nye kontor – ballongene – har jeg nå samlet på veggen. (De var plassert utenfor.)

Midt mellom ballongene henger et maleri med et flott naturmotiv. Det er malt av min venninne Marete Lund Bakke, fra tiden før hun begynte med Marete’s GarageART og motivlakkering på biler, m.m.
(Kjendis har hun visst også blitt, har jeg hørt – jeg så en liten reklamesnutt fra Fjorden Cowboys på TV, og der var jammen motivet hennes 🙂 )
Jeg anbefaler henne om du vil ha motiver lakkert (men hun er ganske travel om dagen.) Du finner henne på Facebook.

Maleri - naturmotiv - fjell og elvMen tilbake til maleriet og innvielsesfesten… Da jeg først fikk dette bildet for en del år siden, var det faktisk vanskelig å se på det. Og jeg skjønte ikke hvorfor. Helt til min mor sa at det minnet om min far… Selv om det da var rundt 2 år siden han døde, ble det likevel sårt. (Han gikk ikke rundt ved fjell og elver med en stokk, men en fiskestang…)

Sånn er det med oss mennesker – noen ganger «venter» vi med sorgen, og så kan det være noe som minner oss om det vi har mistet. Sånn var det for meg. Sårt var det også fordi min far aldri ønsket noe særlig oppmerksomhet for egen del. Han ville ikke at vi skulle gi ham noe, eller feire ham.

Når jeg nå fikk et kontor å jobbe på, som jeg fikk leie fra 1. mars, passet det bra å legge den «offisielle» åpningsdagen til 16. mars. Det var nemlig min fars bursdag, og på den måten kan jeg feire dagen hans hvert år fremover, fordi den også er min dag. Det blir litt sånn: «Æddabædda – nå lurte jeg deg» til min far 😉

Gjester på kontoret på åpningsdagenOg feiring ble det. Noen fra huset og noen utenfra, feiret sammen med meg og delte gleden. Og – som vanlig – glemte jeg helt å ta frem kameraet, før siste slutt… Beate og Bjarne stilte heldigvis sporty opp, og ble foreviget i samtale-kroken.

Disse to er et godt eksempel på at sosiale medier kan være topp. Jeg hadde kun «truffet» Beate på Facebook, før de kom til meg på åpningen, og likevel var det akkurat som å treffe gamle kjente. Likedan var det med noen jeg traff på seminar i Drammen på tirsdag. Det å utvide nettverket, gjennom først og «treffes» på sosiale medier, er faktisk ikke så dumt.

Men av og til treffer man nye mennesker «i virkeligheten» først, og det skjedde på torsdag, gjennom en felles bekjent. Da synes jeg det er greit å holde kontakten på sosiale medier etterpå, for ellers blir det ofte med det ene møtet og så mister man kontakten.
Ja – du har gjettet riktig – jeg digger faktisk sosiale medier – til en viss grense…

Vei i skogenDet jeg derimot ikke digger… er å blåse ballonger…
Jeg har i lengre tid tenkt at jeg må begynne å trene, først og fremst på grunn av en rygg som krangler. Det å blåse ballonger, overbeviste meg også om at jeg kanskje burde vurdere å trene litt kondis…

Jeg elsker å gå turer, både langsomme og varierte turer i skogen, og raske turer langs veien. Som oftest er de på rundt en time eller mer, så blir vel egentlig ansett som i «relativt» god form… men… Det var den treningen da… og jogging…

Faktisk er jeg veldig flink til å tenke på det jeg skal gjøre… Gjennom det siste halve året, har jeg tenkt maaasssse på å trene… Og jeg har i alle fall gjort noen forberedelser… Treningsbukser har blitt innkjøpt, og sist uke var turen kommet til nye joggesko.
En jentegjeng jeg kjenner reiste til Roma for å løpe maraton denne helgen, så da blir man jo litt inspirert til å gjøre mer enn å tenke…

Treningsbag fra Fresh FitnessI dag tok jeg DET STORE SKRITTET og meldte meg inn på et treningsstudio (Klapp på ryggen til meg 🙂 ) Kampanje hadde de akkurat nå, med fri innmelding og bag på kjøpet, så da måtte jeg jo bare gjøre tanke til handling… og dette er beviset.

Så har jeg jo noe å skrive om i de neste blogginnleggene… for nå må jeg jo bare komme meg til første time…

I mellomtiden ønsker jeg deg en super helg 🙂 Håper den inneholder alt du ønsker at den skal 🙂

Det store kontoret – og komfortsonen

Dette blogg-innlegget kunne like godt hete: Dette er en ny episode av… «Anne gjør alt hun egentlig ikke våger»… Og hva som ligger i det, får du se litt senere.

Det har vært en travel uke, med forberedelser til «åpningsfest» på mitt nye kontor. Den holdes i dag – mandag 16.3, og om du er i nærheten, er det bare å stikke innom i Skofabrikken, Varnaveien 30B i Moss – fra kl. 15 og helt frem til kl. 20 i dag.

Men fordi det har vært travelt, har bloggen «lidd» under det. Det jeg derimot har tatt meg tid til, har vært å komme meg ut på noen turer. Både for trim, lys og luft. Det gir ny energi og inspirasjon.

20150312_151030På torsdag tok jeg med meg en del jobb ut til sjøen, derav tittelen «Det store kontoret». Her er noe av det første jeg fant på min tur. Blåveisen er en av mine favoritter. Både skjør og sterk, og i tillegg svært vakker. Om en stund vil det være et helt teppe av blåveis her jeg fant denne ene.

Blåveisen er også et koselig tegn på at NÅ er VÅREN på vei! Lysere kvelder, lengre dager og mye å glede seg til. Hestehoven skimtet jeg også i veikanten der jeg kjørte på tur til sjøen. Solen skinte og dagen var bare fantastisk 🙂

20150312_174234Når jeg går ved sjøen, eller på tur i det hele tatt, forsøker jeg å legge merke til det som er rundt meg. Forsøker å legge vekk tankesurr og problem-tanker og bare VÆRE. Som oftest lykkes jeg ganske godt også, og dermed klarer jeg å hente meg inn igjen på en slik tur. En svane var noe av det jeg så på min vei.

Dagen var faktisk så flott at jeg bestemte meg for å gjøre noe jeg egentlig ikke våger… Jeg skulle spille inn en video – av meg selv… Hjeeeeelp. Ikke er jeg glad i bilder eller film av meg selv, og ikke er jeg spesielt god på å gjøre de riktige tingene på film eller med filmingen.

Men jeg tenkte… Jeg gjør det! Og jeg skal være modig nok til å legge ut mitt uperfekte produkt her i bloggen, slik at andre som tror at man må være så veldig perfekt, kanskje også vil våge…

Her er resultatet:

vlcsnap-2015-03-15-23h26m07s81Det store kontoret
(Klikk på lenken (ikke bildet), og video åpnes i Windows Media Player – på PC.) Og resultatet beviser (for de som tror at jeg alltid er perfekt) at jeg også kan gjøre noe «dårlig» og våge å vise det.

For det første, er ikke videoen så bra (bl.a. skygge fra mobiltelefonen som jeg brukte for opptaket) og for det andre har jeg ikke funnet ut hvordan jeg skal kjøre videoen direkte i denne bloggen på PC… (den kjøres direkte på mobiltelefon). Men jeg fant, lastet ned og brukte programvare for å konvertere videoen… fordi den var for stor i forhold til hva jeg kan bruke på denne nettsiden.

Så alt i alt… er jeg fornøyd 🙂 Jeg våger nye ting… og viser de uperfekte resultatene 🙂 Dvs. jeg har tatt et langt steg utenfor min egen komfortsone. Til neste video har jeg forhåpentligvis blitt litt flinkere – både med opptaket, og med presentasjonen. Og hvis noen har lyst til å lære meg… jeg sier ikke nei 🙂

20150312_174659Uansett resultat – jeg tenker at jeg setter spor etter meg, sånn som her… Men – hvor kom den tredje foten fra… 😉
Og – akkurat som disse sporene i sanden ved sjøen blir visket ut ved høyvann, vil også mine «tabber» bli glemt. Og likedan for de ting DU gjør, som du synes er dumme.

Nå skal jeg glede meg over min nye, uperfekte image og forberede feiringen av kontoret 🙂 Egentlig ganske fornøyd med meg selv da… 😉

Ha en riktig flott uke 🙂 Ta mange nye sjanser og gå et sju-mils-steg ut av komfortsonen du også 🙂

20150312_160508

Nyyyyyt livet 🙂 og våren 🙂

Og skaff deg noen kule solbriller 😉

Vi sees 🙂