Den dagen…

En sånn dag var det i går! En sånn dag når alt bare går treeeegt, når kroppen ikke «virker» og hodet føles fullt av ull. Når jeg hadde masse å gjøre, og faktisk gledet meg til å sette i gang… men så var det akkurat som om jeg stanget i veggen uansett hva jeg gjorde.

Dagsplanen var klar, og en av tingene som sto på planen var å skrive blogginnlegg. Det var nok av temaer å ta av, bl.a. tenkte jeg å skrive litt om helgen min, og noen tanker som dukket opp underveis i forbindelse med aktivitetene.

Men selv om jeg hadde nok å skrive om – ja egentlig alt for mye (for ser jo godt at forrige blogginnlegg ble vel langt…) – så var det som om ordene ikke ville komme ut og ned «på papiret» (dvs. pc’en). Jeg antar du også har hatt det sånn noen ganger?

Da var det å forsøke andre gjøremål, men kroppen og hodet ville liksom ingenting. For meg er det da bare en ting å gjøre: Gå en tur!

På med joggesko og ut for å utforske nærområdet rundt kontoret. Flott vær var det også, og jeg gikk i en retning jeg visste at jeg kunne finne litt mer landlig område og ikke bare bedrifter. Stor var lykken da jeg også kunne skimte sjøen 🙂 – tilsynelatende langt borte, men dog…

Den var faktisk ikke så langt borte, bare langt nede… noe jeg ikke egentlig tenkte over før jeg skulle gå opp igjen etterpå… Men jeg fant min lille «meditasjons- og finne-roen-plass», og dagen var reddet.

Diktafonen hadde jeg heldigvis med meg, og kunne derfor prate inn i den etterhvert som idéer dukket opp og ordene «kom på plass» i hodet igjen. (Tror vel også at mange smart-telefoner har opptaksmulighet, så husk på det om du er på tur og kreativiteten blomstrer.)

I utgangspunktet ble det lest inn et blogginnlegg der nede ved sjøen, men vel tilbake på kontoret var det fortsatt samme følelsen av at ingenting «virket» hos meg. Så hva skulle jeg gjøre?

Først og fremst var jeg glad for at jeg ikke har lovet blogginnlegg på bestemte dager… så jeg fortsatte med andre aktiviteter isteden. Blogg måtte bli en tirsdags-aktivitet denne gangen…

Så her sitter jeg… og skriver om «den dagen» istedenfor å skrive om de andre tingene jeg hadde tenkt. Og sånn er det av og til. Jeg har (omsider) lært meg å tillate at det skjer, uten å «klandre» meg selv for ikke å gjøre nok, eller være bra nok.

Dagen i går var (bortsett fra turen til sjøen) en skitt-dag, men den ligger bak meg. I dag er energien en helt annen, og livet smiler til meg. Det er sånn jeg velger å tenke…

Jeg kunne valgt å bruke dagen i dag til å gremme meg over gårsdagen… men hva skulle jeg gjort i morgen da? Gremmet meg over at jeg brukte i dag til å gremme meg over dagen før… Og hva med dagen etter…

Det jeg vet, er at jeg har akkurat NÅ. Det som har vært, er over. Det som ligger foran meg…. hvilken garanti har jeg for at jeg fortsatt lever om et minutt, en time, en dag, et år…

Jeg VELGER å fokusere på NÅ! Og vi kan velge. Vi har faktisk alltid et valg. Det er ikke alltid vi kan velge HVA som skjer rundt oss eller med oss, men vi kan velge HVORDAN vi vil reagere på det.

Hvordan vi reagerer på det som skjer, er også avgjørende for hvordan vi føler oss. Og faktisk – det er avgjørende for hva vi tiltrekker oss. Tenker vi vanskeligheter, får vi mer av det – rett og slett fordi det er der vårt fokus er!

Har du fokus på muligheter, glede, positive opplevelser, kjærlighet, lykke… da er det disse tingene som du kommer til å få mer av. Det er de tingene du tiltrekker deg.

Og før du sier «Æsj – enda en av disse positive tenkerne»… Jeg sier ikke at du ikke vil erfare problemer og vanskeligheter, og store og små utfordringer, om du bare tenker positivt.

Jeg sier at måten du VELGER å tenke på vil gjøre noe med hvordan ting oppleves!

Med det ønsker jeg deg en positiv og mulighetsfylt uke 🙂 Håper du finner glede i bildene fra mitt nye «fristed» som jeg har «strødd» rundt i bloggen 🙂 SMIIIIL 🙂