Nå er straks påsken over, og for meg har det vært «jobbe-påske», dvs. masse administrativt, «sy-sammen» og «finne-ut-av» aktiviteter. Egentlig ganske gøy – i alle fall når man får det til 🙂
Men det er fortsatt mye å gjøre hos meg, og lite tid til blogg. For at dere ikke skal glemme meg helt 😉 vil jeg derfor dele et dikt med dere. Et dikt jeg ble inspirert til å skrive en dag jeg fant en rose i hagen min i slutten av oktober (i 2009).
Den rosen ga rett og slett «blaffen» i at det ikke «passet seg» å blomstre på den tiden… og jeg tenker at denne rosens blomstring kan brukes som et symbol på hvordan vi mennesker også kan VELGE Å BLOMSTRE, også utenom «sesong»…
Med dette bildet (den aktuelle rosen – dessverre ikke beste kvalitet på bildet) og diktet, vil jeg ønske deg en super uke 🙂
Jeg
gir meg ikke
jeg vil
blomstre
sa rosen
Den
sto der
så vakker
og rød
en dag
i slutten
av oktober
Den trosset
frostnetter
og
ruskevær
Ignorerte
de mørke
dagene
og vinteren
som sto
for døren
Jeg
bryr meg ikke
om de
som sier
det er umulig
tenkte rosen
De som
sier
at jeg må
være fornøyd nå
at jeg har
vært synlig
lenge nok
og må
trekke meg
tilbake
Trassig
stikker jeg
hodet frem
ennå
en gang
viser meg
i all
min prakt
Trekker
til meg
stråler
av lys
og folder
meg ut
Trosser
alle
det går ikke
du kan ikke
det er umulig
Jeg
gir meg IKKE
jeg VIL
blomstre…

Godt å lese 🙂
Takk, Liv Elin 🙂
Nå kan du også registrere deg for å få e-post når nye innlegg kommer ut, samt få informasjon om andre aktiviteter jeg måtte finne på fremover 🙂
Fint dikt
Takk, Ingrid 🙂