For snart to måneder siden begynte jeg med noe jeg har tenkt på i mange år, nemlig å skyte på blink. (Ikke på dyr – eller mennesker…)
Fra barndommen husker jeg at vi hadde et luftgevær, og jeg elsket å skyte på blink. Det å se hvor mange poeng jeg klarte å få. Konkurrere med de andre ungene i nærheten. Naturligvis var vi utendørs, og det var stas helt til den dagen det var en liten fugl som forvillet seg mellom geværet og blinken. Jeg rørte ikke geværet etter det…
Men med årene kom lysten tilbake, og flere ganger har jeg tenkt at jeg skulle melde meg inn en miniatyrskytterklubb (har jeg fått vite nå at det heter 😉 ). Og noen ganger var jeg ikke så langt fra en skytebane heller, men det ble aldri til noe…
Før nå… Ikke visste jeg helt hvorfor jeg hadde så lyst, men 9. februar forsøkte jeg meg for første gang – med luftgevær. Og av 600 mulige poeng (midt i blinken = 10) fikk jeg 570, noe jeg naturligvis måtte dokumentere med dette bildet.
Var litt stolt da 😀
Vel hjemme begynte jeg å tenke over HVORDAN jeg som var helt utrent med dette, faktisk kunne få et såpass bra resultat.
Jo, tenkte jeg… det var sittende skyting, dvs. at jeg har noe å støtte geværet på. Det må være grunnen… Men hvis det var hele grunnen – hvorfor var det ikke bare 10’ere da? Og var det i det hele tatt noe vits i å skyte, dersom det skulle være lett å bare få 10’ere (blink) hele tiden? Hva kunne dette gi meg?
Jeg bestemte meg for å fortsette, for jeg følte at det ga meg noe, selv om jeg ikke helt hadde skjønt HVA på det tidspunktet. Og det var ikke det å konkurrere med andre om å bli best, for jeg sammenlignet meg ikke med noen andre, og alle som kom der skjøt for egen del (selv om noen er med i konkurranser utenom).
En uke etter, hadde jeg 6 poeng dårligere, og ble «trøstet» med at det ofte kom an på dagsformen. Jeg var ikke fornøyd med forklaringen, men godtok at det ikke bare ble bedre – det kunne jo være at jeg hadde «begynnerflaks» første gang… Og 564 poeng av 600 var jo ikke galt det heller…
Når jeg skyter, kommer det opp ti og ti treff av gangen på skjermen. Når jeg kom den tredje gangen, satte jeg meg derfor et mål om å klare en «hel skjerm» med 10’ere.
Og det klarte jeg 🙂 på den nest siste runden, som du kan se av bildet. Og total poengsum (etter den siste runden – sees ikke på dette bildet) var på 585. Jeg var kjempefornøyd.
På dette tidspunkt hadde jeg også merket meg at for å klare å treffe blink, var jeg nødt til å klare å slappe av i forkant, og puste godt inn og ut før skuddet. Jeg kunne heller ikke bry meg om at det var andre i lokalet, som pratet eller skjøt.
Fjerde gangen gikk jeg noe ned i poeng igjen, men det viste seg at det var litt lite luft i geværet på slutten. Da forsøkte jeg meg i tillegg på stående skyting – uten støtte for geværet… og fikk en ytterligere bekreftelse på at jeg trenger å begynne å trene armene mine…
Den stående skytingen… jeg traff faktisk en blink der også 🙂 Men jeg skal vente litt med det.
Så kom et par uker uten skyting – først fordi jeg har en vond skulder (antakelig en betennelse, og det er den skulderen jeg støtter geværet mot), deretter fordi jeg hadde åpningsdag på mitt nye kontor.
For en drøy uke siden gikk jeg igjen på skytingen. Og med et mål om at det skulle være minst 2 av rundene som viste bare 10’ere (dvs. 100 poeng i skalaen under). Jeg var nemlig begynt å skjønne det: For å treffe blinken (10’erne) måtte jeg puste, konsentrere meg, stenge ute alt annet og ha fokus.
Resultatet ble 3 x 100. Og h.h.v. 7, 8, 7 «inner-tiere», dvs. nærmere midten enn «bare» 10,1. Totalen var 590 poeng av 600 mulige… 🙂
Jeg så på resultatene og analyserte. Hva hadde jeg gjort? Jo:
På de to første rundene var det 96 poeng, dvs. flere 9’ere. Fant jeg noen grunn? Ja, jeg hadde ikke klart å slappe av nok da. Tankene var andre steder enn på det jeg drev med, skuldrene anspente, pusten for langt oppe i brystet…
Men jeg hadde jo bestemt meg for at jeg denne dagen skulle jeg klare å ha minst 2 av rundene på 100 poeng, så jeg skjerpet meg. Resultatet ble: 2 x 100 (runde 3 og 4). Da hadde jeg jo nådd målet, og i runde 5 var jeg mer opptatt av det faktum, enn at jeg faktisk kunne forsøke å få til flere runder på 100. Den endte på 98 poeng, etter litt skjerpings på slutten.
Siste runde… Kunne jeg klare enda en på 100 poeng? Man ville jo forvente at jeg ble mer sliten etterhvert, men…
Jeg konsentrerte meg, pustet godt ned i magen, koblet ut alt som skjedde rundt, fokuserte fullt på det jeg holdt på med, siktet inn og trykket på avtrekkeren. 10 ganger, dvs. også denne siste runden på 100 poeng, dog «bare» med 7 av 10’erne som inner-tiere…
Ovenstående var en analyse av hvordan jeg fikk til resultatet dere ser i bildet over, med total poengsum på 590 og 3 av rundene på 100 poeng. (Klikk på bildene om du ønsker å se det skarpere.)
Men det viktigste av alt… var at jeg nå fullt ut hadde skjønt det…
ALT ER MULIG, NÅR DU KLARER Å HOLDE FOKUS!
Det hadde ikke noe å si at jeg har en betennelse i skulderen, at det var kveld og jeg var sliten etter en lang dag. Det er ikke det at jeg støtter geværet og skyter sittende, for noen ganger fører det til at jeg «bommer» også.
Det var bare en ting som hadde noe å si: FOKUS.
Med den innsikten reiste jeg på skyting forrige dagen (mandag 30. mars)… Nå måtte jeg bare få full score, ikke sant? Forkjølelse og svimmelhet, til tross…
De to første rundene ble på h.h.v. 96 og 97. Ikke fornøyd. Men hadde ikke fokusert nok heller. Bestemte meg for å legge til side alle tanker om hva som ikke fungerte i kroppen og bare fokusere på å få den lille sorte prikken (blinken) til å befinne seg i midten av den sorte ringen (siktet)… – for sånn ser det nemlig ut…
100 poeng på den runden… Fokus nyttet 🙂
Det var klart for runde nr. 4, og jeg tenkte: «Når jeg kan klare bare 10’ere ved å fokusere… må jeg vel klare bare innertiere i denne omgangen…» (Innertier vises ved en stjerne på bildet.)
1, 2, 3… Den ene inner-tieren etter den andre i denne runden. Fokus virker 🙂 Jeg observerte/tenkte det, og var så tilbake i fokus igjen. Men så begynte tankene å spinne… Dette må da være noe å skrive om i et blogginnlegg… hvilken forskjell FOKUS kan gjøre for å lykkes med noe, uavhengig av ytre omstendigheter, dagsform, m.m.
Er det noen som kan se av dette bildet NÅR jeg begynte å tenke på noe annet? (Jo høyere tall etter komma, jo nærmere midten.)
Jeg begynte runden med å ha bestemt meg for å fokusere på bare inner-tiere. Det ble 10,6/10,5/10,4. Mer skjerpings medførte 3 x 10,7. Men så… begynte tankene å vandre. Brått var det nede i 10,4. Og så – det ene skuddet som «ødela» alt: 9,8 🙁
Klarte å fokusere til at de to siste skuddene i runden ble inner-tiere, men nådde altså ikke det «målet» jeg satte meg når runden startet. Rett og slett fordi jeg lot tankene vandre til noe helt annet og kom ut av fokus. Gårsdagen endte på 586 – i og for seg ikke et dårlig resultat… men nå skal jeg trene…
Jeg skal ikke trene på å skyte (selv om jeg kommer til å gå en gang i uken). Nei – jeg skal trene på å HOLDE FOKUS på det jeg driver med. Og jeg skal trene på å holde fokus litt lenger for hver gang. I løpet av våren bør det være mulig å klare 60 inner-tiere på rad (ved sittende skyting, der geværet støttes og ikke er avhengig av kraft i armene).
Og når jeg kan klare det… ja da KAN JEG KLARE ALT 🙂
Og det er jeg overbevist om at du også kan, nemlig KLARE ALT DU VIL!
Når du bare lærer deg hemmeligheten med FOKUS.
Med det ønsker jeg deg en SUPERFLOTT PÅSKE 🙂
(Nå går det an å registrere seg på nyhetsbrev for å motta informasjon om nye blogginnlegg og andre aktiviteter. Da jeg ikke er ekspert, har jeg ikke klart å finne ut hvorfor dette ikke virker helt etter planen på PC, bare på telefon. Men om du skriver e-postadressen din i feltet med stjerne på venstre side (på PC) og evt. fornavn/etternavn i de to neste felt, for deretter å trykke «Registrer», vil du bli registrert. Du får da en e-post for å bekrefte at du vil på mailinglisten. Bekreft via denne e-posten, og du får informasjon neste gang jeg legger ut et blogg-innlegg eller har andre ting å meddele.
Forhåpentligvis har jeg funnet ut av resten til neste blogg-innlegg, men siden mitt motto for øyeblikket er: «Kast deg ut i det, FØR det er perfekt», velger jeg å la dette ligge uten nødvendige følgetekster.)
